Hva menes med "toneart" og "skalaegne akkorder"?

Enten man skal komponere musikk til en reklamefilm, produsere en kort jingle, eller skrive en sang, er det lurt å sette seg inn i noen musikkteoretiske konsepter. Å lære seg å forstå sammenhengen mellom akkorder i musikkstykker og toneartene de tilhører, er viktig for å øve opp evnen til å uttrykke seg med musikk. I denne artikkelen skal vi se på begrepene «toneart» og «skalaegne akkorder»

Toneart

Toneart viser til det settet av toner, skalaen, som ligger til grunn for et musikkstykke. Det vil si at tonene i musikkstykket, for eksempel melodien og akkordene, består av tonene i skalaen.

For eksempel vil et musikkstykke som er i tonearten C-dur hovedsakelig bestå av tonene som inngår i C-dur skalaen (C, D, E, F, G, A, H).

Fortegn

I notesystemet er det vanlig praksis å vise hvilken toneart musikkstykket er i ved hjelp av kryss eller b-er i starten av hver notelinje. Dette viser hvilke toner tonearten inneholder. Slike symboler kalles for «fortegn». 

Dersom det ikke er noen kryss eller b-er kan vi gå ut ifra at musikkstykket er i en toneart som inneholder tonene C, D, E, F, G, A, H. Dersom det er ett kryss i starten av notelinjen består settet med toner av C, D, E, F#, G, A, H. Dersom det er én b i starten av notelinjen kan vi gå ut ifra at vi bruker en toneart med disse tonene: C, D, E, F, G, A, Bb. Kryssene og b-ene er alltid plassert på notelinjen som tilhører den tonen som altereres.

Images Grid

C-dur/A-moll

C-dur

G-dur/E-moll

G-dur

D-dur/H-moll

D-dur

A-dur/F#-moll

A-dur

E-dur/C#-moll

E-dur

H-dur/G#-moll

H-dur

F#-dur/D#-moll

F#-dur

C#-dur/A#-moll

C#-dur

F-dur/D-moll

F-dur

Bb-dur/G-moll

Bb-dur

Eb-dur/C-moll

Eb-dur

Ab-dur/F-moll

Ab-dur

Db-dur/Bb-moll

Db-dur

Gb-dur/Eb-moll

Gb-dur

Cb-dur/Ab-moll

Cb-dur

Akkorder

I vestlig musikkteori forklarer vi akkorder som samklanger av tre eller flere toner som er bygd opp tersvis. En «ters» er navnet på et intervall, altså avstanden mellom to toner. Intervallet «ters» kan tilsvare avstanden én heltone + én halvtone («liten ters»), eller to heltoner («stor ters»). (Fotnote:Terser kan være forminskede og forstørrede også).

Skalaegne akkorder – akkordene som tilhører tonearten

Enhver toneart inneholder en rekke skalaegne akkorder. Det vil si akkorder som er bygd opp med toner fra toneartens skala. Hvis vi for enkelhets skyld tar utgangspunkt i C-dur skala, kan vi bygge opp de skalaegne akkordene ved å konstruere «ters-søyler» på hvert av tonetrinnene. 

Vi konstruerer akkordene ved å legge til terser over skalaens toner, og deretter en ny rekke med terser over disse igjen. Legg merke til at vi kun bruker tonene som tilhører C-dur skalaen (C, D, E, F, G, A, H).

Resultatet blir en rekke akkorder. Disse akkordene utgjør de skalaegne akkordene i tonearten C-dur. Legg merke til at vi har skrevet romertall under akkordene (I = 1, II = 2, III = 3, IV = 4 osv.). Dette er vanlig fordi det gjør oss i stand til å analysere, diskutere og snakke om akkordprogresjoner på tvers av tonearter. Noen bruker romertallene med små bokstaver for å indikere at akkorden er en moll-akkord, mens andre bruker store bokstaver både for dur- og mollakkordene.

I en sang som går i C-dur vil de fleste av akkordene være C-durs skalaegne akkorder.

Legg merke til at alle akkordene som brukes i denne kjente sangen tilhører C-durs skalaegne akkorder.

Dette systemet gjelder for alle dur- og molltonearter. Se oversikten nedenfor.

Hvorfor er dette nyttig å kunne?

Det å kjenne til disse konseptene gjør det enklere i en musikkskapende setting å vite hvilke muligheter til akkorder man har innenfor en gitt toneart, i tillegg til at man ved å analysere sin egen og andres musikk lettere kan danne egne tanker om for eksempel hvilke følelser og stemninger de ulike akkordforbindelsene gir.

Obs! Det er svært vanlig at man i sanger bruker toner utenfor tonearten, for eksempel hvis man modulerer (skifter toneart), eller hvis man låner akkorder fra andre skalaer, og da blir analysen litt mer komplisert.

Er du interessert i å lese mer om musikkteori? Les Finn Benestads bok Musikklære, tilgjengelig på nett hos Nasjonalbiblioteket.

Alle skalaegne akkorder (treklanger) i dur og moll

Her er en oversikt over alle de skalaegne akkordene i dur og moll. Obs! De skalaegne akkordene i moll tar utgangspunkt i mollskalaen vi kaller ren moll. Skalaen vi kaller harmonisk moll er nesten helt lik ren moll med unntak av at skalaens syvende trinn klinger et halvtonetrinn høyere. Tredje- femte og syvendetrinnsakkorden i harmonisk moll er litt annerledes enn i ren moll: Tredjetrinnsakkorden er en durtreklang med forstørret kvint (#5), femtetrinnsakkorden er en durtreklang, og syvendetrinnsakkorden er en molltreklang med forminsket kvint (b5). 

DuR

C-dur

G-dur

D-dur

A-dur

E-dur

H-dur

F#-dur

C#-dur

F-dur

Bb-dur

Eb-dur

Ab-dur

Db-dur

Gb-dur

Cb-dur

Moll

A-moll

E-moll

H-moll

F#-moll

C#-moll

G#-moll

D#-moll

A#-moll

D-moll

G-moll

C-moll

F-moll

Bb-moll

Eb-moll

Ab-moll

Norske Stemmer